Sander startet som lærling i betongfaget hos oss for to år siden, og har siden da vært med på mange ulike betong-prosjekter ​vi har hatt. Flere av de prosjektene han har vært med på kan rent visuelt få fagprøven hans til å se litt beskjeden ut, men for den nyutdannede fagarbeideren finner han variasjonen i oppgavene som noe av det mest givende med faget sitt.

- Det beste med betongfaget er at vi gjør så mye forskjellig, i hvert fall her i DoblougGruppen. Alt fra små ringmurer til bruer og store dam-prosjekter, sier Sander mens han konsentrert har festet blikket på forskalingen han er i gang med å sette opp. Denne gangen for en ringmur til en lasterampe, og en støttemur tilknyttet et nytt grisefjøs som skal bygges.

- Jeg kunne ikke tenkt meg et annet yrke. Det er jo ofte vi som er de første som bygger noe på en tomt, og den jobben vi gjør gir utgangspunktet for alle de andre som kommer etterpå. Det er viktig at vi er nøye og gjør en god jobb for ikke å lage unødvendig trøbbel for de som kommer etter oss, sier den nye betongfagarbeideren, men innrømmer samtidig at han synes det er litt kjedelig at mye av det han gjør enten graves ned eller bygges inn. Det gjør allikevel ikke jobben noe mindre viktig.

I løpet av læretiden i DoblougGruppen har Sander fått utfordra seg på mange ulike prosjekter, og fått god opplæring og støtte av kollegene sine på veien mot fagbrevet. Både ringmuren og støttemuren ble godkjent av fagprøvenemda, og Sander kan nå kalle seg betongfagarbeider. Han kommer med et godt tips til andre ungdommer som ønsker å ta fagbrev, uansett hvilket fag de tenker. 

- Oppsøk ulike bedrifter og finn ut hva slags prosjekter du får være med på i læretiden. Hadde jeg jobbet et sted hvor jeg bare fikk være med å støpe boligblokker hadde det nok ikke vært så gøy som det har vært her. Velg en bedrift hvor du får være med på mange morsomme jobber, slik som her i DoblougGuppen, sier Sander, som nå både har gjennomført læretiden og fagprøven med glans.

Vi gratulerer Sander så mye som en av våre nye, dyktige fagarbeidere!

Igjen er vi i gang med et samarbeidsprosjekt hvor entreprenør-gjengen så vidt har startet å grave, mens byggegjengen skal utvide bygningsmassen til BMW-anlegget til Sulland i Hamar ganske betraktelig. Det som tidligere har vært utstillingshall for bruktbiler skal delvis rives, før vi bygger nytt tilbygg med delelager og et eget verksted. Over dette blir det etablert et påbygg med garderober og utvidelse av teknisk rom og datarom. 

Siden dagens utstillingshall blir gjort om til verksted skal det også bygges et tilbygg på eksisterende bilhall slik at arealet for salg og visning av bruktbiler blir opprettholdt.

I dag er bygget omtrent 1600m², og når vi er ferdige med utvidelsen vil vi ende på en total bygningsmasse på omtrent 2500m², så det blir en betraktelig økning i areal under tak. 

I tillegg til nye tilbygg, så krever omgjøringen at eksisterende vann- og avløpsledninger, samt fjernvarmen omlegges. Dette arbeidet vil gjøres av entreprenørgjengen vår før vi starter på det nye verkstedet.

Når de nye tilbyggene er på plass vil arealet rundt de nye byggene bli tilbakeført i størst mulig grad som parkeringsplass, med betongheller og granittkansten rundt bygget, for å passe til slik det ser ut i dag. 

Vi har en hektisk arbeidstid framfor oss, da hele prosjektet skal være ferdig før jul. Med god planlegging, dyktige medarbeidere og tett samarbeid med alle involverte ligger alt til rette for et vellykket prosjekt. Vi gleder oss til å se utvidelsen ta form!

Dette er et prosjekt hvor før og etter bildene virkelig kommer til sin rett. Ser man området i dag, kan det fort se ut som om det alltid har vært slik. Bildene fra byggeperioden viser derimot tydelig hvor stor forandringen faktisk har vært over Vikselva.

Dette har vært et spennende prosjekt for oss, og ekstra givende da det har vært fokus på klima, bevaring og gjenbruk.
Det ble tidlig bestemt at den gamle brua ikke skulle rives, men oppgraderes og gjenbrukes som gang- og sykkelbru. Selv om den eksisterende brua ble for liten for dagens biltrafikk, er den fortsatt mer enn godt nok egnet for myke trafikanter.
Etter at biltrafikken ble flyttet over på den nye brua, ble den eksisterende bruplata revet, før en ny bruplate ble løftet på plass på de eksisterende landkarene.

Nå er begge bruene endelig ferdige og tatt i bruk, og vi er glade for å kunne overlevere et prosjekt der moderne infrastruktur og gjenbruk har gått hånd i hånd.

Det er alltid gledelig når våre medarbeidere ønsker å formalisere kunnskapen og kompetansen sin, slik vår tømrer Håkon Kamperud nå har gjort. Etter flere år som tømrer og opparbeiding av solid erfaring, beskriver Håkon selv fagprøven som «bare et helt vanlig prosjekt jeg jobber på». Det gir et godt bilde av kvaliteten han leverer i det daglige. Under fagprøven var det litt mer dokumentasjon og papirarbeid enn til vanlig, men den praktiske utførelsen var på samme nivå som den alltid har vært. Det vurderte sensorene til «meget godt bestått», og vi er svært stolte og fornøyde over å ha enda en faglært tømrer med på laget.

Det er ekstra hyggelig å få markere dette sammen med Håkon. Selv om kompetansen vi lenge har vært klar over kompetansen hans, er det flott å se at han nå også har fått det formelt bekreftet gjennom fagbrevet.

For oss er det viktig å ha dyktige fagfolk med på laget, og Håkon er en av de mange hos oss som leverer solid håndverk. Det betyr mye både for kundene vi jobber for og for kvaliteten vi ønsker å stå for i alle prosjektene våre.

Vi gratulerer Håkon med meget godt bestått fagprøve og ser fram til fortsettelsen videre hos oss.

Konsernsjef i DoblougGruppen, Ståle Sagstuen, og daglig leder i Dobloug Entreprenør, Even Afseth, tok imot Rune Støstad til en hyggelig og åpen prat rundt bordet sammen med regionsjef i Maskinentreprenørenes Forbund, Leiv Peter Blakstad. Støstad var nysgjerrig på å høre om tilstanden og utfordringene vi som mellomstor entreprenørbedrift opplever om dagen, og hva som kan gjøres for å bedre situasjonen.

​- Stort sett klarer vi oss selv, men akkurat nå har vi behov for litt hjelp. Vi trenger at de planlagte prosjektene faktisk blir startet opp, og at prosessene forenkles slik at mer penger går til arbeid ute i felten og mindre til byråkrati, sier Ståle etter en kort presentasjon av hvem vi er og hva vi driver med.

Even, som sitter med det daglige ansvaret for over 80 av våre lokale helter, uttrykte også sin bekymring i møtet med Støstad.

- Nå har jeg vært med fra starten i denne bedriften, og vi har i alle disse årene hatt en vekstambisjon. Nå er det første gang på 40 år at jeg kjenner på at det går såpass trått. Samtidig må vi fortsette å ha troen på økt aktivitet, så hadde vi bare fått noen signaler fra litt høyere hold om at noe positivt er på gang, ville det hjulpet mye, sier Even.

Det ble en effektiv, engasjerende og konstruktiv samtale med Støstad, og prosjekter som Mjøssykehuset, ny Mjøsbru og dobbeltspor til Hamar ble tatt opp, da dette er prosjekter som potensielt vil kunne generere mye arbeid for lokale entreprenører. 

- Markedet er utfordrende i dag, og kommune, fylke og stat er noen av våre viktigste kunder. Det dere kan gjøre er å sørge for at de planlagte jobbene faktisk blir startet opp, for ringvirkningene av slike store prosjekter er enorme for lokalsamfunnet. Samtidig ber vi om at det legges til rette for at små og mellomstore lokale entreprenører får ta del i jobbene som kommer i området, sier Ståle, og forklarer at dette blant annet kan gjøres gjennom hvordan kontrakter og arbeid deles opp.

- Si at Mjøssykehuset blir lagt ut som én kontrakt. Da er det ingen av oss lokale entreprenører som har mulighet til å bli med. Det er allikevel vi som har kunnskapen, kompetansen, maskinene og folkene klare. Vi er også klare for å samarbeide med noen av de lokale konkurrentene våre for å stille sterkere, men da må det legges til rette for at vi faktisk har mulighet til å delta i anbudskonkurransene, sier Ståle og høster forstående nikk fra Støstad.

Et annet tema konsernsjefen er opptatt av er de byråkratiske prosessene som tar opp både tid og penger. Dette kommer særlig til syne i arbeidet med vann- og avløpsledninger som er overmodne for utskifting. Flere steder finnes det fortsatt vannrør fra tidlig 1900-tall, og omtrent 40 prosent av vannet som renses forsvinner i lekkasjer. Behovet for utskifting er stort, og Ståle mener det burde være naturlig å bruke entreprenører som har jobbet med dette i årevis.

- VA-jobbene er vårt melk og brød. Her må vi ærlig innrømme at vi blir ganske frustrerte over pengebruken. Vi får beskjed om at det skal saneres kilometer med VA-ledninger, men på prosjekter brukes det mer penger på konsulenter enn på selve utførelsen. Vi vet hva som skal gjøres på slike jobber, det er jo dette vi driver med hver dag. La oss gjøre jobben, så kan vi hjelpe kommunene med å bruke pengene mer effektivt og betydelig redusere behovet for kostbare konsulenttjenester, sier Ståle engasjert.

Lite jobb til lokale entreprenører skaper ikke bare problemer for oss i dag. Ståle og Even er bekymret for at et presset marked vil gjøre at driftige mennesker med god kompetanse vil forsvinne, og Støstad forstår ringvirkningene det kan gi framover.

- Dere er en del av den største fastlandsnæringen i Norge, og dere er landets viktigste næring i forhold til beredskap. Når krisen skjer er det jo de lokale entreprenørene som har folk, kunnskap og maskiner man ringer til. Vi får problemer dersom de forsvinner, sier Støstad. Både Ståle og Even deler bekymringen for hvilke konsekvenser dette kan få framover, og Ståle peker ut vinduet og på maskinene i bakgården. 

- Når noe skjer, er det ikke folk fra andre landsdeler eller andre land som står her først. Det er de lokale entreprenørene med maskiner og kompetanse. Derfor er det viktig å holde liv i den kapasiteten som allerede finnes her, sier den daglige lederen.

​Støstad er genuint interessert i å høre på hva vi som entreprenører har å si, og stiller aktivt spørsmål for å forstå bedre. Han trekker også inn en annen faktor, og ønsker å tenke litt høyt rundt temaet miljø. Her er både Ståle og Even raske på ballen. De er ikke i tvil om at tilrettelegging for bruk av lokale entreprenører på små og store prosjekter, er mye mer miljøvennlig enn å frakte folk og maskiner land og strand rundt, eller til og med over landegrenser.

- Det er vanskelig å se hvordan det kan være mer miljøvennlig å frakte både folk og maskiner over store avstander når kompetansen allerede finnes lokalt, sier Even.

En liten time flyr fort i godt selskap, og Støstad avslutter besøket med å si at han ser at det er en vanskelig tid for mange, selv om det overordnet går bra i Norge.

- Det har vært veldig nyttig for meg å prate med dere, og selv om ikke vi politikere kan trylle, så skal vi gjøre så godt vi kan for å tilrettelegge for å få brukt den kompetansen som finnes der den er. For det er ikke tvil om at det ligger mye god kompetanse i bedrifter som deres, sier han oppløftende.

Ståle og Even takker for besøket og føler seg både sett og hørt. Dette møtet alene snur nok ikke markedet, men hvis alle bidrar litt, kan vi sammen dra utviklingen i en mer riktig retning.

Først skal det på ett lag med litt grov grus. Her kjøres hver stripe tre ganger for å få det i rett høyde. Så skal det på et lag med finere grus på toppen. Også her kjøres hver stripe tre ganger for å få det i rett høyde. Plassen er ikke mindre enn 80 mål. Altså omtrent 11 fotballbaner. Eller 7 ganger Vikingskipet. Så her sitter Tor Arne da, og kjører fram og tilbake. Og fram og tilbake. Og fram og tilbake.

Bare sjekk videoen under. Hadde du hatt tålmodigheten?

Prosjektet er del to av det prosjektet vi startet på i fjor, med opparbeiding av riggområde for BaneNor i Stange. Plassen skal i hovedsak brukes som deponi og lagring av masser mens dobbeltsporet bygges, og i fjor hadde vi jobben med å sprenge og sjaue vekk fjell i området. Den delen av prosjektet ferdigstilte vi i fjor, og nå er vi tilbake for å gjøre del to av prosjektet. Nå jobber vi med å rette ut tomta, samt å ta vekk enda litt mer fjell som ikke var en del av første runde. 

Veihøvelen vår, og maskinfører Tor Arne, får virkelig noen kilometer på hjula her, og selv om det til tider kan bli litt ensformig å kjøre opp og ned dag etter dag, uke etter uke, så sier Tor Arne at det også er et godt prosjekt å være på.

- Ingen kummer å bekymre seg for. Ingen hushjørner eller gjerder å navigere rundt. Det er i grunnen den mest reale plassen jeg har drevet på, og det er også den største plassen jeg har rettet opp på over 30 år i veihøvel. Det er jo litt moro, sier den entusiastiske føreren mens han navigerer maskinen snorrett fram og tilbake. Og fram og tilbake. Ooog fram og tilbake.

Dagfinn har fulgt bedriften gjennom tre ulike eiere, og daglig leder i bedriften nå var ikke en gang født da Dagfinn startet sin tømrerkarriere tilbake på åttitallet. De ler litt av det når blomster, kake og gavekort blir overrekt Dagfinn i lunsjpausen en helt vanlig dag på jobb. 

Det er ikke tvil om at Dagfinn har vært innom mange prosjekter igjennom sitt yrkesliv, og gjengen rundt bordet er sikre på at hvis man har et kartutsnitt av Hamar, Løten og Ringsaker og hadde satt en pin på alle stedene Dagfinn har vært innom i løpet av de siste 40 åra, så hadde kartet vært stappet helt fullt av pin. Dagfinn er en god, rutinert tømrer som er godt vant til å bruke verktøy og som er brukt mye som en allrounder i bedriften. Han er gjerne den som har reist ut på mange av de småjobbene vi har hatt. En dør her, et vindu der. Dagfinn har fikset og ordnet!

Å holde ut i et relativt fysisk tungt yrke i så mange år er imponerende i seg selv, og vi spør Dagfinn hva hemmeligheten er. 

- Jeg kjører bobil og motorsykkel på fritiden, ler han, og mener det gjør han godt. I tillegg har utviklingen av verktøyet gjennom de siste 40 årene har gjort arbeidshverdagen lettere. 

- Når jeg startet spikret vi hver eneste spiker for hånd. Så kom det verktøy som gikk på luft, men da måtte vi dra rundt på slanger over alt. Det beste var nok når alt begynte å gå på gass og strøm og vi slapp de slangene. Vi gjorde også mye mer selv før. Stillas bygde vi selv, det slipper vi jo nå, sier Dagfinn og synes akkurat det er helt greit.

Når spørsmålet "Hva er det Dagfinn er god på?" blir stilt kommer svaret kontant, og med et smil fra prosjektleder Jan, som har vært kollega med Dagfinn i nesten 40 år. 

- Han er god tvers igjennom! En god kollega og en ordentlig allrounder, smiler Jan.

Vi takker Dagfinn stort for innsatsen og engasjementet igjennom 40 år. Vi har forståelse for at det antagelig ikke blir 40 nye, men ser frem til noen år til med deg på laget!

Når det jobbes nær elektriske anlegg og særlig høyspentledninger, kan konsekvensene av feilvurderinger bli store. Strømmen er ikke synlig, og faren er til stede uten at den merkes. Derfor handler mye av arbeidet til LFS om å sikre at det er trygge rammer før arbeidet i det hele tatt starter, og at disse rammene opprettholdes gjennom hele gjennomføringen.

På papiret kan alt være avklart i forkant. Områder kan være sikret og rutiner kan være på plass. Likevel er det når vi jobber ute i praksis at arbeidet settes på prøve. LFS sin oppgave er å ha oversikt over situasjonen til enhver tid og sørge for at ingen beveger seg utenfor de avtalte rammene. Det krever tilstedeværelse, tydelig kommunikasjon og at man har lagt grunnlag for en felles forståelse for sikkerhet i arbeidsgjengen.

Rollen innebærer også å håndtere situasjoner som oppstår underveis. Forhold kan endre seg, og det som var trygt ved oppstart, trenger ikke være det senere. Da må arbeidet vurderes på nytt. Leder for sikkerhet har myndighet til å stoppe arbeidet dersom det er nødvendig, og den vurderingen tas alltid med sikkerheten som første prioritet.
​
I praksis handler dette om å være tett på arbeidet og forstå hva som faktisk skjer ute i felt. Samtidig fungerer leder for sikkerhet som et bindeledd mellom planlegging og utførelse. Det som er bestemt i forkant må følges opp i praksis, og det er her mye av sikkerhetsarbeidet avgjøres.

Hos oss er det gjengen i DG Energi som kan stille med leder for sikkerhet, så dersom du trenger en hyggelig LFS til et prosjekt, så er du velkommen til å ta kontakt med oss. 

Hvis du hadde sagt til oss for ti år siden at vi kom til å stå og støpe 310 meter damkrone midt i Glomma, så hadde vi antagelig ledd litt av deg og tenkt at du spøkte. Omfanget på prosjektene våre har blitt stadig større opp igjennom årene, og erfaringen vi har fått med oss gjør at vi i stadig større grad kan ta på oss mer komplekse og omfattende prosjekter. Denne jobben er et godt eksempel på et slikt prosjekt. En oversiktsfilm over arbeidsplassen gir et lite inntrykk av omfanget på prosjektet.

For å få til dette er det lagd flere tilpassede støpeformer som passer damkrona. Mens to blir brukt under støping, er to andre former inne i verkstedsteltet. Her skiftes innsiden ut mellom hver støp, og nå som de har kommet et godt stykke på vei i støpingen er det et velsmurt menneskelig maskineri som rutinemessig forbereder formene til neste støp.

For å få demningen komplett er det også heist inn en ny klappluke på 13 meter, med en vekt på ikke mindre enn 8,5 tonn. Før den kunne på plass, måtte det gjøres en omfattende støpejobb for å klargjøre fundamentet. Her var det vinkler og kriker og kroker som  var utfordringen, og det ble sveist jern i alle retninger for å få dette til å henge sammen. Gjengen på plassen har levert støpearbeid med høy presisjon, både i forbindelse med klappluka og på damkrona, såpass at en av anleggslederne våre drister seg til å kalle det betongporno. I tillegg er det etablert en solid fangdam på oversiden av demningen for å holde arbeidsområdet tørt.

Enn så lenge foregår arbeidet i normalt tempo, men vi venter på beskjeden om at vi må sette prosjektet på pause til vårflommen har fått rent fra seg. Forhåpentligvis rekker vi å ferdigstille noen seksjoner til før vi må pakke sammen. Tidsfrister bryr ikke naturen seg om, så her blir vi ferdige når vi blir ferdige. Usikkerheten gir nok til tider litt grå hår på gjengen inne på kontoret som prøver å planlegge folk og maskiner, men i god DG-ånd er det selvfølgelig "itt'no problem!".

Konkurransepreget bilkjøring på bane eller sykling i lokalområdet? Kanskje det heller frister med en runde bowling? I helga var det igjen klart for en ti-timers-runde med Funsport på Rudskogen. En gjeng av våre ansatte dro nedover til racerbanen med biler, reservedeler og et stort lass med godt humør. Konkurransen? Kjør flest mulig runder på 10 timer. Med totalt 30 lag til start, hvor DoblougGruppen stod for tre av dem, så var det bare å ha klampen i bånn og gi gass. Så godt det lar seg gjøre med minimum 17 år gamle biler. 

Dette er noe vi har vært med på flere ganger tidligere, og nå liker vi å tro at vi begynner å bli litt rutinerte i gamet. Selv om vi ikke dekorerte toppen av resultatlista denne gangen, så stilte vi stilfulle opp, med matchende biler. Humøret var det ingen ting å si på, og gjengen som var med hadde det veldig gøy de ti timene løpet varte, og selvfølgelig også både før og etter.

Funsport er bare én av flere muligheter for alternative aktiviteter med kolleger utenfor arbeidstid. I løpet av våren har det også blitt startet en lavterskel sykkelgruppe én gang i uka. De som vil være med på en times sykkeltur møter opp rett etter jobb og sykler en enkel runde på asfalt, med mål om å få skravlet litt underveis. Her er det eneste man trenger å møte opp med, en sykkel og hjelm.

​I tillegg er det en gjeng som av og til møtes til bedriftsbowling. For dem som foretrekker innendørs aktiviteter og litt vennskapelig konkurranse, gir det en fin anledning til å koble av og utfordre seg selv på banen. Og for de som heller vil innom et treningssenter, får alle ansatte rabatt på et lokalt senter i nærheten. Dermed er det gode muligheter for å få trent når det passer, enten alene eller sammen med kolleger.

Felles for alle aktivitetene er at det er en fin måte å bli litt bedre kjent på, på tvers av avdelinger og roller. Enten det går fort på banen, roligere på sykkelen eller handler om å treffe kjeglene, så gir det noen ekstra gode opplevelser sammen. Det gjør rett og slett noe med trivselen i hverdagen, både på jobb og fritiden.

Prosjektet er på oppdrag fra Hias IKS og Hamar kommune, og selv om de største strekkene nå nærmer seg ferdige, så er det fortsatt noe arbeid som gjenstår på prosjektet. Deler av prosjektet går i grøfter hvor også høyspentledningen er nedgravd, så her har vi med oss en Leder for sikkerhet fra DG Energi, for å sikre trygge rammer rundt arbeidet. Praktisk å ha nødvendig kompetanse internt i virksomheten.

Arbeidet i området har foregått og foregår fra Ridabu til Hubred, i bolifgeltet på Prestegårdsjordet og langs Hjellumvegen, så vår tilstedeværelse kommer til å være rundt i området en stund til framover.

Vi er klar over at arbeidet kan oppleves som krevende i perioder, med anleggstrafikk og midlertidige endringer i nærområdet. Samtidig er dette nødvendige tiltak for å sikre en stabil og trygg vannforsyning. Vi takker for tålmodigheten og forståelsen, og jobber målrettet for å ferdigstille prosjektet så effektivt og skånsomt som mulig.

I fjor på denne tiden var vi i full sving med kommunestyresalen i Stange. Den fikk et realt løft, og fikk oppgradert både gulv, vegger og tak, samt ventilasjon, elektrisk anlegg og teknisk utstyr. I år var det Løten sin kommunestyresal som fikk gjennomgå, og på Tingberg har gjengen vår gjort en markant modernisering av rommet.

I tillegg til oppgradering av gulv, vegger og tak, så har vi også skiftet ut vinduer og dører. Oppgraderingen har gitt kommunestyresalen en helt ny fremtoning, med nye overflater og oppgraderte tekniske løsninger. Rommet har fått et tydelig løft, både visuelt og funksjonelt. Vi synes det er ekstra hyggelig å få bidra på slike prosjekter i lokalmiljøet, og å få være med på å oppgradere viktige rom som skal brukes i mange år fremover.

Og er det flere som trenger kommunestyresalen sin oppgradert? Hamar? Ringsaker? Gjøvik? Elverum? Vi har kapasitet til flere, vi ☺

Selv om det utvilsomt er flest maskiner og biler med DoblougGruppen sin logo å finne på østsiden av Mjøsa, hender det seg at vi farter over til "gæli sia" og rufser litt i jorda der og. På dette nyoppstartede prosjektet på Østre Toten brannstasjon utnytter vi kompetansen vår til det fulle. Anleggsgjengen er akkurat i gang med forberedelser av tomta rundt brannstasjonen. Her skal det bli utvidet parkeringsplass på framsiden, mens på baksiden skal gjengen i byggeavdelingen vår, Th. Johansen, bygge et tilbygg på eksisterende bygningsmasse, ​slik at brannmannskapene får bedre kontorfasiliteter og arbeidsforhold.

Ved å kombinere kompetansen vi har innad i bedriften og tilby en helhetlig pakke med både graving og bygging, får kunden et mer effektivt og sømløst prosjekt. God dialog mellom våre flinke fagfolk som kjenner hverandre godt, gjør at vi kan jobbe raskere, samtidig som vi kan tilby konkurransedyktige priser når vi håndterer hele oppdraget.

Resultatet her vil bli en brannstasjon med moderne og funksjonelle fasiliteter bygget på solid fagkompetanse og godt samarbeid. Vi setter stor pris på at vi har fått dette prosjektet, og ser fram til en ferdig stasjon som vil være til nytte for både mannskapene og lokalsamfunnet.

I Mjøsa etableres det en fylling for rundt 200 nye leiligheter. Dette gjør at både gravemaskiner og lastebiler blir litt våte på beina når de er ute og jobber, og arbeidet pågår både på dag- og kveldstid. Hektisk aktivitet er det når kubikk etter kubikk med stein fylles ut, og vi var ute og kikket på arbeidet en kveld litt tidligere i prosessen, hvor det var ekstra mange lastebiler og maskiner i sving. Få et innblikk i prosjektet ved å se filmen under:

Noen ganger er du ikke i tvil om at tiltak må settes i gang. I fjor stod entreprenørene våre overfor en litt annerledes utfordring som krevde løsningsorienterte tiltak.

Når vi bor i et land som Norge med fire årstider og mye vær, skjer det i blant forandringer i grunnen som må utbedres for at du og jeg skal ha trygge veier å kjøre på. Dette setter i blant entreprenørene våre i uvanlige situasjoner som ikke kan leses om i en lærebok, og krever at vi benytter oss av den gode kunnskapen og erfaringen våre dyktige medarbeidere sitter på. Det ble tilfelle på dette prosjektet, som plutselig dukket opp på en av veiene vi har ansvar for.

Etter hardt vær og mye vann høsten 2024 sank det sammen et hull midt i en av fylkesveiene i Hedmark, slikt som kan skje når været gjør sitt. Veien ble umiddelbart stengt, og det ble lagt ned betydelig arbeid for å sikre kjørebanen. Blant annet ble det støpt en stor betongplate under asfalten for å styrke området der hullet hadde dukket opp. Veien ble bygd opp igjen, og alt så bra ut, men etter noen måneder viste det seg at massene under veibanen ikke hadde flyttet seg ferdige. En inspeksjon i en kulvert 12 meter under veibanen avdekket veggen hadde gitt etter, og det hadde rast ut masser. Det var ingen tvil om at det her trengtes mer sikringstiltak og arbeid i området. 

Ettersom det plutselig befant seg masser i kulverten som ikke skulle være der, måtte de ha forsvunnet fra et sted under veien. Mistanken gikk raskt mot at det hadde dannet seg et hulrom under veien. Men akkurat hvor var det, og hvor stort kunne det være? Og hva ville et slikt hulrom bety for veien over, som daglig belastes av tunge kjøretøy?

Veien ble stengt, og sammen med Innlandet fylkeskommune startet vi med å kartlegge skadene i bakken. Med god hjelp av Brødrende Myhre, som stod for boringen, og Ekvatek som stilte med kamera fikk vi etter nøye beregninger og målinger boret oss ned i grunnen for å prøve og finne det antatte hulrommet. Nøyaktig hvor det var visste vi ikke, men på tredje forsøk traff røret hulrommet, og Ekvatek kunne sende ned et kamera for inspeksjon. Her viste det seg at hulrommet var av betydelig omfang.

Etter omfattende arbeid ble veien igjen åpnet for trafikk. For forbipasserende så ikke arbeidet særlig spektakulært ut, og i hverdagen er det bare en helt vanlig vei man kjører på, uten at man tenker over verken kulvert, betongplate eller at det har vært et stort hulrom under bakken. Men når man ser en arbeidsbil stå litt irriterende i veien, eller når veien du kjører på til jobb plutselig er stengt, så er det fordi noen trenger å gjøre en jobb, og bidra med sin erfaring og fagkunnskap for å gjøre det trygt å kjøre der hver eneste dag. Under asfalten her ligger det mange timers nøyaktig arbeid, som sørger for at veien er trygg for hvert eneste kjøretøy som passerer.

Den videregående skolen er en landbruksskole, hvor det er behov for god plass til både elever, maskiner og utstyr. Nå har de vokst ut av sine lokaler, og behovet for et ekstra tilbygg dukket opp. Byggavdelingen vår, Th. Johansen har tatt på seg jobben, og tidligere i mars stod lokalene klare. Et nytt malerverksted, sveiseplasser, lab, toalettfasiliteter og et stort snekkerverksted er det som har fått plass i det nye tilbygget.

Det ekstra tilbygget er nå tatt i bruk og vi håper de nye lokalene blir til god nytte for både elever, lærere, maskiner og utstyr i lang tid fremover. ​Vi er glade for å ha fått bidra til at Jønsberg videregående skole har fått mer plass, og takker for oppdraget og samarbeidet underveis.

Ved et raskt overblikk ser det ut som en relativt vanlig bolig, men på dette prosjektet har det blitt lagt ned mye ekstra arbeid for å få bygget ekstra robust. Ettersom den tidligere store eneboligen nå skal brukes som institusjonsbolig er både dører og vinduer skiftet ut, det er gjort ulike tiltak med vegger og tak for å gjøre det sikrere mot hærverk. Stikkontakter og lysbrytere er blant annet spesialbestilt, og tilpasset et bygg som skal tåle tøffere bruk enn en vanlig bolig. 

For oss har dette vært et interessant prosjekt, da selve byggetiden var svært kort. I løpet av seks måneder har en gjeng av våre flinke folk strippet ned det aller meste innvendig, endret rominndelinger og forvandlet den store eneboligen til den institusjonsboligen det nå har blitt. Rett før jul ble siste skrue skrudd i veggen, og Statsbygg overtok det nye bygget.

Vi takker for tilliten og det gode samarbeidet gjennom dette byggeprosjektet, og ser frem til at det oppgraderte bygget vil fungere som et godt tilrettelagt sted for både ansatte og brukere.

De spilte om avansement i Champions League, men motstanderne fra Romania satte en stopper for drømmen. Selv om over 90 ansatte, barn og venner av ansatte fra DoblougGruppen satt på tribunen og gjorde sitt for å løfte hjemmelaget, holdt det dessverre ikke helt inn denne gangen. Jentene i Gloria Bistrita hadde en bunnsolid målvakt som stengte målet gang på gang, og til tross for at Storhamar-spillerne prøvde alt de kunne, ble motstanderne for sterke. Storhamar tapte kampen 30 til 34, og selv om vi gjerne skulle sett en seier i DoblougGruppen-kampen, fikk vi om ikke annet et heftig målshow.

Banens beste spiller ble ikke overraskende den imponerende målvakten til Gloria Bistrita, Renata Lais De Arruda, og med seg som minne fra kampen fikk hun en liten DoblougGruppen-gravemaskin. 

- Akkurat hva jeg trengte, gliste målvakten.

Konsernsjef Ståle Sagstuen delte ut en liten oppmerksomhet til banens beste spillere på begge lag. Selv om Storhamar ikke nådde helt opp denne gangen, rokker ikke det ved støtten laget har fra verken DoblougGruppen eller de ansatte som var på tribunen.

– Resultatet ble ikke som ønsket denne gangen, men det endrer ikke vårt engasjement. I likhet med entreprenørarbeid utvikles også et lag gjennom struktur, samarbeid og langsiktig innsats. Motgang underveis er en del av prosessen, og erfaringene man tar med seg er det som bidrar til videre utvikling, sier konsernsjefen, som synes det var gøy å oppleve topphåndball på hjemmebane.

​Ekstra stas var det at flere av barna til våre ansatte fikk være med som maskoter ut på banen før kampstart. Det var mange blikk som søkte opp mot tribunen for å se om det var noen kjente å vinke til.

Så selv om resultatet ikke ble som ønsket akkurat denne gangen, fikk vi allikevel en spennende kveld i hallen, og vi gleder oss til å følge laget videre på veien mot nye, gode resultater.

Da vi flyttet inn i nye lokaler sommeren 2024, ble et tomt næringsbygg stående igjen på Trehørningen. Vi hadde vokst oss ut av de gamle lokalene og hadde ikke lenger plass. Kontorene våre var delt, og delt igjen, for å få inn alle som trengte kontorplass, og selv om det er hyggelig å sitte tett på kollegaen sin i hverdagen, ble det til slutt ikke holdbart å presse inn flere.

Vi bygde oss derfor nye lokaler, og dermed ble et toetasjes næringsbygg på Trehørningen ledig. En regional enhet under Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fant ut at vårt gamle bygg passet godt for deres behov, men vi var alle enige om at det var behov for en oppgradering. Hva er vel da mer praktisk enn at vi har en gjeng dyktige tømrere som kunne ta på seg jobben?

Gjennom oppgraderingen har bygget fått en standard som er bedre tilpasset dagens krav og behov, og lokalene er tilrettelagt for ny aktivitet i mange år framover. For oss har det vært et fint prosjekt å få jobbe videre med et bygg vi kjenner godt fra før, og samtidig bidra til at det får nytt liv. Nå står lokalene klare til bruk, og vi ønsker DSB lykke til i sine nye omgivelser.

Du må tilbake til 1978 for å komme til det året Solan startet som murer, og de 25 siste årene har han hatt sin arbeidshverdag hos oss i byggavdelingen vår, Th Johansen. En så trofast og stabil arbeidstaker fortjener litt ekstra oppmerksomhet, så da ble det både en ekstra god lunsj med de nærmeste kollegene og utdeling av en gyllen klokke, samt kaffe og gratulasjoner på kontoret i etterkant. 

25 år markerer et langt yrkesliv i et fag som på mange måter har endret seg lite, men hvor forutsetningene rundt yrket har forandret seg stort.

- Da jeg startet som murer hadde vi egne håndlangere som kom på jobb en halvtime før oss og dro en halvtime etter. De måtte ha tid til å solde sanda vi brukte og blande mørtelen fra grunnen av. Nå har vi bare en ferdigmikset pose som vi heller i noe vann, sier Solan, og legger til at tidligere så bar og sjauet håndlangerne stein på spesialtilpassede stiger, mens nå blir rygger og armer spart i mye større grad, med heis og andre tekniske hjelpemidler.