I Brumunddal jobber gravemaskinene langs elvekanten til Brumunda. Elva er dirigert inn i et tilpasset løp, slik at vi kan arbeide tørrskodd med å styrke elvekanten mot framtidige flommer og høyere vannstand. Med stadig mer intense regnfall og høy vannstand under vårflomene, er det viktig å styrke infrastrukturen langs vassdragene. Dette arbeidet vil bidra til å forebygge potensielle skader og beskytte nærområdet mot påvirkning av høy vannstand i elva. Brumunda er tidligere flomsikret gjennom Brumunddal sentrum og nedover til McDonalds, men de siste 600 meterne ned til Mjøsa er det nå vi som er godt i gang med, på oppdrag fra Ringsaker kommune. Arbeidet tilpasses vannstanden i elva, og foregår for fullt så lenge det ikke er for mye vann. Målet er å få prosjektet ferdig i løpet av høsten 2025, og da vil elva være bedre rustet mot flom, samtidig som innbyggerne i Brumunddal får et trivelig parkområde med fine turveier og grøntområder. Selv om flomsikring er en viktig samfunnsoppgave, er det også gledelig at arbeidet vi gjør langs elvekanten vil skape et flott rekreasjonsområde for lokalbefolkningen.
Et velsmurt menneskelig maskineri er i full sving med fasaden på et helt borettslag i Ottestad. Her går de systematisk etter hverandre, og alle på plassen har sin dedikerte oppgave. Det teamet som er fremst i arbeidsrekka er i full sving med å ta ned vinduer, dører og vegger. Team nummer to setter inn nye vinduer, dører og bygger opp igjen veggene. Det tredje og bakerste teamet lekter ut veggene og kler fasaden med nytt panel. Det kryr av gulkledde arbeidsfolk på plassen, og nå som arbeidet har kommet et stykke på vei er alle kommet godt inn i arbeidets gang. Den nye fasaden vil både gi bedre isolerte leiligheter, samtidig som at hele borettslaget vil få et oppgradert uttrykk. Teamene som jobber med prosjektet har kommet godt inn i arbeidets gang, og lyden av spikerpistoler, sager og driller går jevnt gjennom dagen. Beboerne i borettslaget kan etter hvert glede seg over en fullstendig oppgradert fasade, og hele borettslaget vil få et nytt og tidsriktig preg. Foreløpig sitter vi bare på før-bilder, og vi gleder oss til å kunne sammenligne før- og etter-bilder når prosjektet etter hvert blir ferdig, for her vil det uten tvil blir en svært visuelt synlig oppgradering.
Fastcharge spesialiserer seg på ladesystemer for tungtransport, og på oppdrag fra dem bygger vi nå en kraftig ladestasjon på døgnhvileplassen for lastebiler på Rudshøgda. El-bilene har kommet for å bli, og sakte men sikkert kommer det flere elektriske lastebiler ut på veiene. For effektiv lading av større kjøretøy er det praktisk med oppdimensjonerte ladere med god nok effekt, og her er Fastcharge på ballen. De åpnet landets største ladestasjon for lastebiler på Alnabru i august, og snart klippes snora for en like stor ladestasjon på Rudshøgda. Den er det gjengen vår i DG Energi som har bygd, og vi har hatt en av våre gravemaskiner fra Dobloug Entreprenør i sving for grunnarbeidet. På denne ladeplassen vil det komme 10 ladeøyer hvor det monteres ladere fra Kempower. For å få dette til å fungere har vi satt opp et teknikkhus og to nettstasjoner med to trafoer: en 1600kVA og en 2000kVA. Prosjektet har vært svært spennende å drive med, selv om mesteparten av arbeidet vi har gjort her er gravd ned i bakken. Med stadig flere ladepunkter lett tilgjengelig vil det bli enklere for transportnæringen å velge elektriske alternativer, og sikre en mer effektiv og moderne drift. Nå ser vi fram til å se lastebilene lade og holde hjulene i gang med elektrisitet.
Ved Dam Sør-Mesna har maskinene våre gjort store endringer for å klargjøre området for det nye dam-anlegget som skal bygges her. På bildet over kan det være vanskelig å se endringene som er gjort, men hvis vi legger bildet ved siden av et bilde tatt i august, så synes det at en hel dam er borte, og kanalen der vannet tidligere gikk er demmet opp. Nå jobbes det med å bearbeide grunnen og grave ut masser slik at området blir klargjort for det nye dam-anlegget som skal lages. Å jobbe i nærheten av vann krever alltid litt ekstra tilrettelegging. Vannstanden holdes lavere, midlertidige vannbarrierer er etablert og pumper er i gang for å få vekk overskuddsvann som allikevel trenger seg inn der vi akkurat nå ikke ønsker det. Det er mye endringer man får gjort med gravemaskin, og området er snart klargjort så vi kan begynne på selve anlegget som skal bygges. Når arbeidet vårt her er ferdig vil naturen igjen få overta, og sporene etter gravemaskinene vil raskt forsvinne. Det som da vil stå igjen er et flunkende nytt dam-anlegg som vil kunne regulere vannstanden mellom Sør-Mesna og Nord-Mesna i mange, mange år fremover. Les også:
Damprosjekt i nydelig natur "We don't need no education" synger Pink Floyd, men her var det ingen tvil om at vi trengte både litt utdannelse og erfaring for å gyve løs på dette prosjektet. Som regel blir vi ansatt for å bygge opp ting, og det er vi for så vidt også på dette prosjektet, men før vi bygger opp noe her er vi først nødt å ta ned. En ti meter høy murvegg på Stange helse- og omsorgssenter har blitt preget av tidens tann og stabiliteten er ikke lengre hva den en gang var. Her fikk vi legge hodene våre i bløt for å komme opp med en trygg og gjennomførbar plan for å få oppgradert veggen. At veggen er plassert midt i bygningsmassen på sykehjemmet gjorde ikke arbeidsforholdene noe enklere, så her utelukket vi raskt bruken av den lettvinte Donald-løsningen med heisekran og rivingskule. Det ble istedenfor etablert sikring av veggen før to av våre erfarne medarbeidere startet på det enorme mursteinslandskapet med meiselhammer, tålmodighet og godt humør. Etter at veggen er plukket ned og nødvendige oppgraderinger er gjort vil den igjen bygges opp for at den skal kunne stå trygt i mange år framover. Vi skal i tillegg gjøre noen andre utbedringer på helse- og omsorgshjemmet, men rent visuelt er det utvilsomt riving og oppbygging av den enorme murveggen som stikker seg fram på dette prosjektet. Og mellom duringen av pigghammer og murstein som kastes i containeren er det én sanglinje som surrer og går hos alle som jobber på prosjektet: "All in all, it's just another brick in the wall".
Vi er stolte over at medarbeiderne våre igjen har gitt oss stempelet "Great Place to Work." Etter årets medarbeiderundersøkelse oppfylte vi nok en gang kravene til denne globale standarden for en god arbeidsplass – en tillitserklæring som betyr mye for oss alle. I 2022 gjennomførte vi vår første medarbeiderundersøkelse for å få ærlige tilbakemeldinger på arbeidsmiljøet. Det ga oss sertifiseringen "Great Place to Work," men vi tok det ikke som en bekreftelse på at jobben da var ferdig. Vi vet at et godt arbeidsmiljø krever kontinuerlig innsats og tilpasning. Nettopp derfor er vi ekstra stolte av å få sertifiseringen igjen i år. Ekstra gledelig er det at vi også får en høyere score totalt denne gangen enn vi hadde sist. "Great Place to Work"-undersøkelsen tar temperaturen på arbeidsplassen gjennom 60 påstander, og resultatene viser at våre medarbeidere opplever høy troverdighet, respekt, rettferdighet, stolthet og fellesskap her hos oss. Det er en viktig bekreftelse på at vi gjør noe riktig, og det gir oss energi til å fortsette å bygge en trygg og engasjerende arbeidsplass. Samtidig har undersøkelsen gitt oss innsikt i områder vi kan forbedre. Også i år vil vi aktivt bruke resultatene vi har fått til å arbeide videre med forbedringer i samarbeid med de ansatte. Alle ansatte i DoblougGruppen er hver dag medvirkende til at DoblougGruppen er en god arbeidsplass. Gjennom sin innsats, positivitet og omtanke for hverandre er alle med på å skape et fellesskap bygget på tillit og samarbeid. Denne sertifiseringen har vi oppnådd sammen. Om undersøkelsenGreat Place to Work® er den globale lederen for utvikling, bevaring og anerkjennelse av organisasjonskulturer som betegnes av en høy grad av tillit. I kjernen arbeidet ligger Trust Model© - som gir oss selve definisjonen av en god arbeidsplass. Modellen er basert på 30 år med forskning og data samlet inn gjennom medarbeiderundersøkelsen Trust Index©. Denne undersøkelsen blir årlig tatt av millioner av mennesker verden over. Les mer om undersøkelsen her: Great Place to Work
Vik bru i bunnen av Tangstubakken på Tangen er moden for utskifting, og vi er i gang med arbeidet. Byggingen av den nye brua er et klimaprosjekt, så den eksisterende brua blir oppgradert og gjenbrukes som bru for gang- og sykkelveg. I følge skiltet på Vik bru ble den bygget i 1941 og belastningen den var beregnet til for over 80 år siden tilsvarer ikke helt den belastningen som kommer av dagens trafikk, eller den som er beregnet å komme i årene framover. Derfor har Innlandet fylke bestemt at det trengs en oppgradering, og valget har falt på å etablere en ny kjørebru oppstrøms for den eksisterende brua. Denne får et spenn på omtrent 12,5 meter og en bredde på 9,2 meter. Arbeidet vårt med dette prosjektet vil pågå fram til høsten 2025, og mens vi jobber med den nye brua vil den eksisterende brua være åpen for trafikk i ett felt. Når den nye kjørebrua er ferdig vil det bli noe omlegging og tilpassing av de tilstøtende veiene før trafikken flyttes over dit. Da vil vi gå løs på den eksisterende brua, rive bruplaten og bygge ny gang- og sykkelveg på de eksisterende tørrmurte landkarene. I løpet av høsten neste år vil prosjektet være ferdig, og det vil stå ikke bare én, men to trygge bruer over Vikselva. Vi har tidligere vært med på å etablere flere større og mindre bru-konstruksjoner i området. Se mer av de ulike prosjektene:
Sørli bru Tretten bru Haga bru Veenskrysset Rabstad bru En tryggere skolevei og et flott gatepreg blir resultatet når vi fullfører en ny gang- og sykkelvei langs Trondheimsvegen i Elverum. På vegne av Statens Vegvesen skal vi utbedre Trondheimsvegen mellom Elgstua og Grønvegen på Vestad i Elverum. Her skal det lages en helt ny gang- og sykkelvei med beplantning, belysning, busslommer og gangfelt, samt at det skal bygges ny støyskjerm langs den nye veien. I tillegg er den gamle fotgjengerundergangen ved Vestad skole revet, og vi skal bygge en ny og større undergang. Når veier først graves opp som dette er det også naturlig å skifte vann- og avløpsledninger. Dette er et omfattende prosjekt, og Trondheimsvegen holdes naturligvis stengt under arbeidet. Statens Vegvesen har publisert en kartskisse som viser stengte områder, omkjøringsruter og midlertidige gang- og sykkelveier.
Vi får stadig forespørsler om å støpe ulike konstruksjoner i betong – fra inngangspartier på boliger til større brukonstruksjoner for biltrafikk. Med bred erfaring og dedikerte fagfolk er DoblougGruppen godt rustet til å levere kvalitet på hvert prosjekt. Nå har enda en kollega fått dokumentert at betongfaget er noe han kan. Forrige uke bestod Haakon Veskje Haave fagprøven i betong, etter å ha støpt et nytt inngangsparti på et av Statsbygg sine kontorer i Hamar. Oppgaven var omfattende, men Haakon gikk løs på den med den samme erfaringen og arbeidsinnsatsen han alltid har vist hos oss. Da forskalingen ble fjernet på bedømmelsesdagen, var resultatet en solid og pen rampe som vil gi god brukervennlighet i mange år fremover. Hardt arbeid og dedikasjon til betongfaget, samt presisjon og kvalitet er egenskaper vi verdsetter høyt hos våre kolleger, og selv om vi lenge har visst at Haakon leverer dette, så er det nå ekstra hyggelig at han også har papirene på at han er en solid betongarbeider. At vi nå har enda en fagutdannet betongarbeider med på arbeidene er til fordel for både små og store prosjekter hos kundene våre. Vi er takknemlige for å ha så mange engasjerte ansatte som deler vår lidenskap for kvalitet, og vi gratulerer Haakon så mye med bestått fagprøve. Vi ser fram til å se mange fine betongstøper både fra Haakon og våre andre betongmedarbeidere framover. Har du noe du skulle hatt støpt?
Ta kontakt med Sture Pedersen (tlf: 919 92 419), så hjelper vi deg med å få prosjektet gjennomført. I mange år har rosa vært oktobers farge, takket være Rosa Sløyfe-aksjonen som setter fokus på kampen mot brystkreft. Med vårt nye kontor kom også nye muligheter, og naturligvis vil vi også være med på denne markeringen! I hele oktober har kontoret vårt vært dekorert med rosa lys som en del av markeringen av Rosa Sløyfe-aksjonen. Vi ønsker å bidra til å øke bevisstheten rundt saken, og har dekorert bygget med rosa lys som et symbol på solidaritet med de som er berørt av brystkreft.
De nye LED-stripene, som vanligvis lyser med et varmt hvitt lys, er innfelt i ytterveggene. Daglig leder i Th. Johansen, samt byggets selvutnevnte lysansvarlig, Sture Pedersen, hadde allerede en plan for dette før bygget sto ferdig. - Det er jo gøy å sette et eget preg på bygget etter hva som er i tiden. Nå i oktober var det helt naturlig at lyset skulle være rosa, også kan det jo bli spennende å se hva jeg finner på til jul, sier Sture med et smil. I 1983 var Svein Erik "Solan" Høyem med å mure opp kommunestyresalen i Stange. Nå er han tilbake igjen for å rehabilitere salen, hvor alt skal oppgraderes - bortsett fra muren han var med å mure opp. Solan ser bort på de murte veggene og tenker 41 år tilbake. Da var han med på å mure opp denne kommunestyresalen. - Bratsberg ru rød med fargespill, sier den erfarne mureren raskt, når han ser på veggene. Navnet på steinen som ble brukt står klart i minnet hans. Alternativet den gang var "rød børstet flamme med fargespill". Det er ikke mange som husker navnene på steiner 41 år tilbake, men det gir et tydelig bilde av Solans faglige dedikasjon og engasjement. Han forklarer videre at den distinkte rødfargen skyldes et høyt jerninnhold i leira som steinene er laget av. Salen har vært aktivt brukt i mange år, og mange store og små avgjørelser for Stange kommune har blitt tatt her inne. Nå er tiden inne for en oppgradering og modernisering, og vi skal i gang med både himlingen, gulvet og deler av veggene som ikke er mur. Solan synes det er ekstra morsomt å være med på oppgraderingen av den salen han var med å bygge, og spesielt ettersom muringen han gjorde den gangen skal bestå. Nå er Stange kommunestyresal klar for en ny tid, men med solide røtter i det håndverket som ble lagt ned for over 40 år siden. Den robuste muren blir stående som et symbol på varig kvalitet, mens resten av salen moderniseres for fremtidens behov. Her fortsetter historien, med samme solide arbeid og den samme dedikerte håndverkeren.
Over 200 skoleelever i Elverum kan nå gå tryggere til skolen etter at Statens Vegvesen og vi i DoblougGruppen markerte refleksens dag, med utdeling av reflekser og bevisstgjøring av hva man ser når man kjører lastebil. Vi går mot mørkere dager og mange sjåfører kan fort få seg en overraskelse hvis man møter på noen som ikke bruker refleks når de går langs veien. Under refleksens dag 17. oktober møtte noen ansatte fra Dobloug Entreprenør opp sammen med Statens Vegvesen på en barneskole i Elverum for å bevisstgjøre de unge elevene hvor viktig det er å være synlig når man går langs veien. Elevene fikk utdelt både refleksvester, refleksbånd og de vanlige, runde refleksene man har hengende ut av lomma, så nå er det ingen grunn for at vi ikke skal se dem langs veien. Elevene fikk grundig informasjon fra Statens Vegvesen om hva som er viktig å tenke på når man er ute på veien som myk trafikant i mørket. Deretter fikk alle som hadde lyst lov å sette seg inn i en av lastebilene våre og få en oversikt over hvor mye man ser, og hvor vanskelig det kan være å se et barn som beveger seg på utsiden av lastebilen. Med denne markeringen håper vi at elevene har fått med seg nyttig kunnskap om trafikksikkerhet og viktigheten av å være synlig i mørket. Vi i DoblougGruppen er stolte av å bidra til en tryggere skolevei for barna, og oppfordrer absolutt alle til å bruke refleks i høstmørket. Det å bruke refleks er en liten innsats som kan gjøre stor forskjell!
Når Ottestad Rehabilitering trenger å rehabiliteres, så er det vi som tar på oss den jobben. Her er det mange kvadratmeter med fasade som får en oppgradering. Med de store flatene som skal pusses opp her, er dette et prosjekt som strekker seg over tid, og vi tar for oss seksjon for seksjon, da det er umulig å gå på hele bygget samtidig. Oppussingen gjennomføres i de månedene hvor værforholdene tillater det, og med vinteren tettere og tettere på, så går arbeidet for i år mot slutten. Neste år vil arbeidet ferdigstilles, og hele rehabiliteringssenteret vil framstå i sin nye drakt.
Flere murer-saker? Les også: Fasaden tilbake til original stil Storstilt oppgradering av fasaden Å bygge et helt nytt kontorbygg er omfattende og inkluderer mange fagområder. Med vår brede kompetanse innen næringsbygg var det en selvfølge at vi bygde vårt eget kontor selv. Nysgjerrig på hvordan et stort kontorbygg reiser seg? Se filmen her! Drømmen og tankene om nytt kontorbygg strekker seg flere år tilbake i tid. Etter noen år med planlegging sparket det raskt av sted når det første spadetaket ble tatt. Vi er nok litt inhabile når det gjelder entusiasme for vårt eget kontorbygg, men hvis du er nysgjerrig på prosessen fra skogbunn til ferdig kontor (og har litt tid), har vi laget en video. Den tar oss helt tilbake til lenge før vi startet på tomta i 2021, gjennom byggeprosessen som virkelig dro i vei sommeren 2023, og veien fram til innflytning i 2024. Vi har ingen planer om å bygge nye kontorer for oss selv igjen med det første, men vi bygger slike løsninger for våre kunder hele tiden. Bare i dag er vi engasjert til å bygge flere nye kontorbygg i nærområdet, slik som for eksempel nytt kontor til Grønvolds Bildemontering og Rental Group Norway AS. Dersom din bedrift skulle være interessert i et lignende kontorbygg, så er vi klare for å bistå i prosessen. Vi kan håndtere hele eller deler av prosjektet ditt, og ønsker du å se hvordan et nytt kontor blir når det er ferdigbygd er du hjertelig velkommen innom oss.
Ta kontakt med daglig leder i DG Eiendom, Vegard Strøm på telefon 901 48 814 eller epost [email protected] for mer informasjon. Rundt om på de lokale fylkesveiene dukker det stadig vekk opp en traktor, bil eller person med Dobloug-logoen på seg. Vi har mange folk og maskiner i sving for å holde veiene farbare, året rundt, i all slags vær. Været styrer mye av arbeidshverdagen til gjengen i DG Drift. Nå i det siste har det vært mye regnvær som har skapt utfordringer, og det foregår mye arbeid i hverdagen for å forhindre at utsatte områder blir rammet. Blant annet er det mye jobb med å sikre at vannet renner der det skal renne, og stikkrenner og kulverter må holdes i orden. Uværet som rammet Brumunddal for noen uker siden gikk hardt utover en kulvert i Byflatevegen, og etter at maskiner har vært i sving med å rydde opp og sikre utsiden, må vi også være sikre på at innsiden ikke har tatt noe skade. Gummistøvler er et kjærkomment klesplagg i denne jobben. Samtidig som brøytestikkene settes ut i Øvre Vang for å forberede trygt vintervedlikehold på fylkesveiene, er kantklipperen i full sving på Nes. Å holde veikantene klippet for å sikre god sikt er en viktig del av vedlikeholdet vårt i sommerhalvåret. Kantklipperen gjør nå sine siste runder før den parkeres for vinteren, og snart vil traktorer og lastebiler bli klargjort med snøploger. Uansett værforhold er vi på plass for å takle utfordringene. Enten det er regn, snø eller solskinn, jobber DG Drift både på, under og langs veiene for å sikre at de er trygge hele året.
DoblougGruppens nye kontorbygg er tilkoblet fjernvarme fordi det er påkrevd, men vi har også måtte installere en varmepumpe til flere millioner kroner for å oppnå energimerke A. Gjengen samlet seg inne på DoblougGruppens tekniske rom, med både varmepumpe og fjernvarme. Fra venstre: Terje Ruud Karlsen (Eidsiva), Vegard Strøm (DG), Tina Bru (nestleder, Høyre), Anna Molberg (stortingsrepresentant, Høyre), Jane Meyer (varaordfører, Hamar), Pål Dobloug (DG) og Marit Storvik (Eidisva). Eidsiva valgte å bruke DoblougGruppen som eksempel for å belyse et regelverk som ikke har fulgt med i tiden, og som påvirker både bedrifter og samfunnet som helhet. I dag er det et krav om at nye næringsbygg skal kobles til fjernvarme der det er mulig, for å fremme energieffektivitet og bærekraftig oppvarming. Problemet er at oppvarming via fjernvarme ikke kan gi energimerke A, en merking som er ønsket på samtlige nye bygg i dag. For å oppnå den høyeste energimerkingen, har vi i vårt nye kontorbygg derfor boret etter jordvarme og installert varmepumpe, i tillegg til den lovpålagte tilkoblingen til fjernvarmenettet. Eidsiva ønsket å vise frem denne tungvinte og kostbare løsningen for et knippe politikere, i håp om å få frem de praktiske utfordringene med systemet. På besøk til oss kom Høyres nestleder Tina Bru, stortingsrepresentant Anna Molberg, samt Hamars varaordfører Jane Meyer. - Ingen setter opp næringsbygg i dag uten å sikte mot energimerke A. Å ligge under dette nivået vil gjøre det vanskelig å leie ut eller selge, forklarer konsernsjef Pål Dobloug. Han mener det er pussig at det er krav om å koble seg til fjernvarme, men at man i praksis ikke får benyttet seg av det. Eidsiva håper å få til en endring ved å sette søkelyset på dagens problem, slik at fjernvarme kan sidestilles med varmepumper når et bygg skal energimerkes, slik at også det kan gi energimerking A.
- Større bruk av fjernvarme vil gi en betydelig avlastning i kraftnettet, slik at strøm som i dag brukes til oppvarming, kan benyttes til andre formål. Dette vil særlig merkes på de kaldeste dagene i året. Vi trenger stadig mer kraft, og jo mindre strøm som går til oppvarming, desto mer får vi frigjort til andre behov, forklarer Marit Storvik i Eidsiva. Politikerne som besøkte DoblougGruppens nye kontorer, fant det interessant å se det praktiske utfallet av dagens regelverk, og de var enige om at det kan være nødvendig med en gjennomgang og opprydding. - Vi som også bygger mange nye næringsbygg for kunder, synes det er beklagelig at vi ikke kan utnytte den energien som er tilgjengelig gjennom fjernvarmenettet, og som vi må koble oss til. La oss slå et slag for at vi bruker mer av noe vi har mye av, oppfordret eiendomssjef Vegard Strøm avslutningsvis til de lyttende politikerne. I forbindelse med gravingen av nye VA-ledninger ved Heggvin skal også veien oppgraderes, og det vil bli laget gangvei. Her jobber vi med svært kortreiste masser, da asfalten som freses bort gjenbrukes for å utvide den samme veien. Det har vært en periode med mye anleggsarbeid langs hele Stabekkvegen, fra Arnsetvegen og opp til Heggvin gjenvinning. Det nærmer seg slutten på prosjektet nå, men siste innspurt gjenstår: ny asfalt. I tillegg til at hele veien skal asfalteres på nytt har vi også jobbet med å utvide den slik at det blir bedre plass for trafikken. Det vil gi både større og mindre kjøretøy bedre plass. For å få lagt ny asfalt freses den gamle vekk, og denne overskuddsmassen er perfekt å bruke for å utvide veien. Så her går det i skytteltrafikk, med asfalt som freses opp, transporteres en drøy kilometer opp veien, og legges ut igjen slik at veien kan bli bredere. Kortreist, og god masse som gjenbrukes raskt og enkelt - det liker vi.
I bedriften vår har vi kompetanse innen mange ulike fagfelt, og mur er ett av dem. Murer-teamet vårt sikrer solide og varige resultater på de prosjektene de er med på, slik som her på Naturskolen i Hamar. Fasaden på Naturskolen i Hamar var moden for totalrenovering, og vi har en gjeng engasjerte murere som er i full sving med prosjektet. Først gikk det med noen arbeidstimer på å få vekk den gamle murpussen, vaske og sprite veggene før den nye murpussen nå er på vei opp. Her blandes det i trillebår, det kastes med rutinerte armbevegelser opp på veggen, før det glattes ut og tørker som en solid, ny fasade på den gamle bygningen. For å beholde preget på bygningen skal ikke fasaden være helt glatt. Den skal ha litt struktur og liv, noe som kan virke svært enkelt å få til, men det krever en erfaren hånd for ikke å ta i for mye, ikke for lite, og ikke for likt. Det skal se naturlig ut - det er jo tross alt Naturskolen. Det er et tidkrevende arbeid å ruste opp en hel fasade, men gutta som jobber med prosjektet konkluderer med et smil at neste gang denne fasaden trenger oppussing så er de helt garantert ikke i jobb lengre. Murerfaget har over 100 år gamle tradisjoner i vår bedrift, og sammen med de rutinerte gutta har vi også med oss yngre murere som utvikles for å ta kunnskapen og håndverket videre inn i framtiden. Med det er vi trygge på at murerfaget står sterkt i DoblougGruppen – både nå og i årene som kommer.
Har du et prosjekt du trenger murere til? Ta kontakt med vår anleggsleder for mur, Morten Granhaug, tlf: 915 99 095. Gåsbuvegen gjennom Ingeberg gjennomgår en stor oppgradering. Mye er allerede ferdigstilt, og nå er vi i gang med siste innspurt før veien kan åpnes igjen – byggingen av den nye gangbrua. Det skjer stor utvikling på Ingeberg om dagen, og vi jobber for å få Gåsbuvegen åpnet igjen. Der vi tidligere i år hadde gravd dype grøfter midt i veien på Ingeberg har det nå kommet fram en flott miljøgate, med beplantning, gangfelt og busslommer. Deler av veien er derfor åpnet igjen, men det siste delprosjektet gjenstår. Litt lengre opp i veien er vi nå i full sving med den nye gangbrua som skal være et trygt krysningspunkt for nåværende og fremtidige beboere på Ingeberg. For å få på plass trygge fundamenter til den nye brua er bilveien gravd vekk, og gjør dermed Gåsbuvegen utilgjengelig for gjennomkjøring. Planen er at brua skal være ferdig støpt mot slutten av 2024, og veien vil da åpnes for gjennomgangstrafikk. Selv om han er tilbake der han startet, er han på ingen måte tilbake til start. Etter noen år med fokus på bygg er Even Afseth nå tilbake i den verdenen han kjenner best - denne gangen som daglig leder i Dobloug Entreprenør. Om det er én som virkelig kjenner DoblougGruppens historie og utvikling, så er det Even Afseth. Han startet som den aller første ansatte i Dobloug Entreprenør i 1990 og har brukt mange timer både i gravemaskin, i grøfta og ute på anleggene. Etter hvert har jobben hans flyttet seg mer og mer inn på kontoret, og i 2018 tok Even over som daglig leder i det nyoppkjøpte byggefirmaet Th. Johansen & Sønner AS. Der tilbrakte han flere gode år med å integrere byggefirmaet inn under DoblougGruppens paraply. Da han senere overlot lederrollen til Sture Pedersen, fikk Even muligheten til å fokusere på mer overordnede lederoppgaver innen bygg og anlegg. I begynnelsen av 2024 valgte Dobloug Entreprenør å skille ut DG Drift som et eget søsterselskap, og den daværende daglige lederen, Atle Nybakken, ble med videre til driftsavdelingen. Dermed trengte DoblougGruppens største underselskap en ny leder, og da var det naturlig å se på han som kjenner bedrifta like godt som sin egen bukselomme. - Jeg synes det er moro å engasjere meg i anleggsbransjen igjen. Det er dette jeg har vært med på i nesten 35 år, og det er dette jeg kjenner til. Vi skal fortsette å drive på samme måte som har vært kjennetegnet vårt i alle år, med trøkk i alle ledd, godt samspill, gode løsninger og vi skal ha det moro på jobb. Vi skal ut å gi gass, og med den gjengen som er her nå, er jeg er helt sikker på at vi har store forutsetninger for å lykkes, sier en motivert Even på det første fellesmøtet som daglig leder i Dobloug Entreprenør. |