Når hvitstripa ligger 12 meter under veien

Noen ganger er du ikke i tvil om at tiltak må settes i gang. I fjor stod entreprenørene våre overfor en litt annerledes utfordring som krevde løsningsorienterte tiltak.

Bilveien går 12 meter over kulverten, men på utsiden av den fantes asfaltbiter med påtegna hvitstripe. Et urovekkende tegn.

Når vi bor i et land som Norge med fire årstider og mye vær, skjer det i blant forandringer i grunnen som må utbedres for at du og jeg skal ha trygge veier å kjøre på. Dette setter i blant entreprenørene våre i uvanlige situasjoner som ikke kan leses om i en lærebok, og krever at vi benytter oss av den gode kunnskapen og erfaringen våre dyktige medarbeidere sitter på. Det ble tilfelle på dette prosjektet, som plutselig dukket opp på en av veiene vi har ansvar for.

Etter hardt vær og mye vann høsten 2024 sank det sammen et hull midt i en av fylkesveiene i Hedmark, slikt som kan skje når været gjør sitt. Veien ble umiddelbart stengt, og det ble lagt ned betydelig arbeid for å sikre kjørebanen. Blant annet ble det støpt en stor betongplate under asfalten for å styrke området der hullet hadde dukket opp. Veien ble bygd opp igjen, og alt så bra ut, men etter noen måneder viste det seg at massene under veibanen ikke hadde flyttet seg ferdige. En inspeksjon i en kulvert 12 meter under veibanen avdekket veggen hadde gitt etter, og det hadde rast ut masser. Det var ingen tvil om at det her trengtes mer sikringstiltak og arbeid i området. 

Det raste ut både store steiner og jordmasser fra veggen i kulverten.

Ettersom det plutselig befant seg masser i kulverten som ikke skulle være der, måtte de ha forsvunnet fra et sted under veien. Mistanken gikk raskt mot at det hadde dannet seg et hulrom under veien. Men akkurat hvor var det, og hvor stort kunne det være? Og hva ville et slikt hulrom bety for veien over, som daglig belastes av tunge kjøretøy?

Veien ble stengt, og sammen med Innlandet fylkeskommune startet vi med å kartlegge skadene i bakken. Med god hjelp av Brødrende Myhre, som stod for boringen, og Ekvatek som stilte med kamera fikk vi etter nøye beregninger og målinger boret oss ned i grunnen for å prøve og finne det antatte hulrommet. Nøyaktig hvor det var visste vi ikke, men på tredje forsøk traff røret hulrommet, og Ekvatek kunne sende ned et kamera for inspeksjon. Her viste det seg at hulrommet var av betydelig omfang.

Det ble boret ned grove rør for å lokalisere hvor det hadde rast i fra, og få et innblikk i hvordan det så ut under bakken. Boregutta kjente på utstyret når det ikke lengre var motstand, og visste da at de hadde funnet hulrommet. Bingo!

Gjennom rørene som ble boret ned sendte Ekvatek kamera og fikk lokalisert omfanget.

Det var et stort hulrom under bakken, og den svarte delen er passasjen som massen hadde rast videre ned igjennom.

Da omfanget av skadene ble kjent, var det bare å samle kompetansen rundt bordet. Sammen med geolog og rådgivende ingeniør fra Innlandet fylkeskommune, samt flere av våre erfarne fagfolk, jobbet vi fram tiltak som gjorde arbeidet trygt å gjennomføre, og som samtidig sikrer området for framtiden.

For å hindre at det skulle rase mer masser inn i kulverten, ble det boret ned en vegg av rør rett på utsiden som sikring. Dette gjorde at både mennesker og maskiner trygt kunne bevege seg inne i kulverten, og en liten gravemaskin ble beltet inn for å rydde opp løsmassene som hadde rast ut. Hullet i veggen ble tettet med armeringsjern, før det ble støpt tett. Deretter ble tomrommet under veien fylt igjen gjennom rørene  som allerede var boret ned for inspeksjon, med en blanding av masser og en kjemisk substans for å gi stabilitet i grunnen. Alt for at du og jeg skal ha en trygg vei å kjøre på, som ikke plutselig forsvinner under oss.

Biter av asfalten med hvitstripa hadde rast 12 meter ned fra veien og havnet ut i kulverten.

Tydelige tegn på at tiltak måtte settes i gang.

Veggen ble armert på nytt.

Ny vegg kom på plass, slik at tomrommet på baksiden kunne fylles med nye masser.

Etter omfattende arbeid ble veien igjen åpnet for trafikk. For forbipasserende så ikke arbeidet særlig spektakulært ut, og i hverdagen er det bare en helt vanlig vei man kjører på, uten at man tenker over verken kulvert, betongplate eller at det har vært et stort hulrom under bakken. Men når man ser en arbeidsbil stå litt irriterende i veien, eller når veien du kjører på til jobb plutselig er stengt, så er det fordi noen trenger å gjøre en jobb, og bidra med sin erfaring og fagkunnskap for å gjøre det trygt å kjøre der hver eneste dag. Under asfalten her ligger det mange timers nøyaktig arbeid, som sørger for at veien er trygg for hvert eneste kjøretøy som passerer.

Etter lengre tid med løsningsorientert arbeid i forbindelse med kulverten, kunne veien igjen åpnes, og det er nå trygt for bilene å kjøre over.